Som oppbevaringspliktig regnskapsmateriale regnes:

• 1. årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning,
• 2. nummererte brev fra revisor,
• 3. dokumentasjon som nevnt i §§ 2-3 til 2-5,
• 4. løpende og avsluttede avtaler som gjelder virksomheten med unntak av avtaler om enkeltleveranser,
• 5. korrespondanse som gir vesentlig informasjon i tilknytning til en registrert opplysning,
• 6. ordresedler og pakksedler,
• 7. internasjonale handelsdokumenter som har betydning for beregning av toll eller avgifter, og
• 8. timelister og andre arbeidstidsregistreringer som har betydning for beregning av skatt eller avgifter.

Regnskapsmateriale som nevnt i første ledd skal oppbevares i Norge i 10 år etter regnskapsårets slutt. Originaldokument av papir kan erstattes av kopi i annet medium. I så fall skal papiroriginalen oppbevares på en velordnet måte i 3 år og 6 måneder etter slutten av regnskapsåret som dokumentet gjelder. Dokumentasjon som lagres elektronisk, skal oppbevares og gjengis i standard dataformat.

Regnskapsmaterialet skal oppbevares ordnet og være betryggende sikret mot ødeleggelse og tyveri. Regnskapsmaterialet skal kunne fremlegges for offentlig kontrollmyndighet i hele oppbevaringstiden i en form som muliggjør etterkontroll.

§ 2-8. Bistand og informasjon til kontrollmyndighet

Regnskapspliktig skal gi offentlig kontrollmyndighet nødvendig bistand til innsyn i regnskapssystemet og regnskapsmaterialet og stille til disposisjon utstyr og programvare for dette. Dersom den regnskapspliktige helt eller delvis har overlatt til en annen å foreta registrering eller oppbevaring av regnskapsmateriale etter dette kapittelet, gjelder plikten til å gi bistand også vedkommende.